Vi liker å tro at vi lever i et velfungerende demokrati. Vi stemmer, og så bestemmer, de som kaller seg folkevalgte politikere, hva som er best for det de kaller fellesskapet. Det er det de sier, men er det egentlig sånn det fungerer? Eller er det en illusjon, godt pakket inn i alle slags flagg og fine festtaler?

For sannheten er kanskje at mye av makten i dag ikke ligger hos deg og meg, men hos en liten gruppe økonomisk og politisk elite. De store partiene, selskapene, investeringsfondene og finansinstitusjonene har fått en så dominerende rolle at de ofte styrer politikken alt annet enn demokratisk. Og de som prøver å utfordre systemet og stille spørsmål ved det, de slipper nesten ikke til, eller blir fryst ut…

monopol med oss som brikker

Det blir stadig tydeligere at den politiske samtalen i Norge er stramt kontrollert av partier som allerede sitter med makten. Nye partier, ofte de som prøver å utfordre både økonomiske og politiske maktstrukturer, sliter med å nå frem. Ikke fordi ideene deres er dårlige, men fordi de ikke passer inn i det systemet som eliten allerede har kontroll over. Mediene, som er styrt av den samme makteliten, prioriterer dem ikke, de får lite sendetid, og ofte blir de latterliggjort, fremfor å bli tatt på alvor.

Dette bidrar til å sementere makten hos de etablerte partiene, som igjen ofte samarbeider tett med næringslivet, lobbyorganisasjoner og pengesterke interessenter. Det er et slags politisk monopol og vi velgerne får ikke være som annet enn brikker som kan flyttes på av de som bestemmer.

hvorfor stemmer vi ikke på saker, fremfor partier?

Og når vi først stemmer, er det ikke på konkrete saker. Det er på partier. Og de partiene følger ofte ikke engang sitt eget partiprogram. Etter valget inngår de kompromisser, snur i enkeltsaker og henviser til floskler som «politisk spill» og «forhandlinger», selv når de klart bryter løfter de har gitt oss velgere. I praksis har vi som stemmeberettigete svært liten innflytelse over hvilke konkrete beslutninger som tas.

Finanseliten er ofte vinnerne

Samtidig er det ikke partiene alene som styrer. Økonomiske interesser veier tungt, ofte tyngre enn velgernes vilje. De store aktørene bruker pengene sine til å påvirke både politikk og opinion. De donerer til valgkamper, hyrer inn lobbyister og sitter tett på beslutningstakere. Det er de som er ekspertene, rådgiverne og «høringsinstansene».

Resultatet er at politikk i økende grad formes av de med mest penger og minst offentlig innsyn. Samtidig sitter vanlige folk igjen med følelsen av at stemmeseddelen betyr stadig mindre, og derfor også bryr seg mindre.

et demokrati på papiret

Ja, vi har demokratiske prosesser og er kanskje et av de land i verden hvor det liberale demokratiet «fungerer» best. Men derfor er det også ekstra viktig å stille spørsmål ved om demokratiet vi har er godt nok, eller hvordan kan det bli bedre. Når makten i praksis konsentreres hos en snever elite både politisk og økonomisk – da må vi spørre oss selv: har vi reelt demokrati? eller er alt bare en del av et større spill?

så hva kan vi gjøre?

Vi må tørre å si det vi mener høyt. Vi må kreve mer åpenhet, mer folkelig innflytelse, og faktisk stemme på dem som tør å utfordre systemet. Vi trenger medier og debattarenaer som ikke bare gjengir elitens versjoner, men som løfter frem de som roper varsko.

Vi må våge å si fra og vi må heie på de som tør stille spørsmål. For når folk slutter å tro på at stemmen deres betyr noe, da dør demokratiet, og vi blir alle tapere i spillet.

Så: spør deg selv, hvem bestemmer egentlig og bruk stemmen din, både i spill, diskusjoner og i valg.